Det Norske Akademis Ordbok

keiserlig

keiserlig 
adjektiv
BØYNINGkeiserlig
UTTALE[kæi`sərli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av keiser med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som tilhører, er knyttet til, utgår fra keiseren (eller keiserverdigheten)
SITATER
  • det kejserlige slot
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 11 1873)
  • kejserens udsending … viste Cæsar Gallos kejserlig ære og bød ham i kejserens navn til gæst ved hoflejren i Rom
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 112 1873)
  • keiserlig purpurblekk
     (A-magasinet 03.01.1931/13 Yngvar Hauge)
  • tidlig lyktes det for Florens å frigjøre sig fra keiserlig innflydelse
     (Asta Graah Bolander Siena 9 1930)
  • [Japans] keiserlige regjering
     (Verdens Gang 03.07.1945/4)
  • den bolsjevikiske ballett la enda større vekt på virtuositet og akrobatikk enn den gamle keiserlige
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 151 1999)
  • det keiserlige Tyskland
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 142 2008)
2 
litterært
 verdig en keiser
; storslått
; overdådig
 | jf. fyrstelig, kongelig
EKSEMPEL
  • en keiserlig belønning
SITATER
  • [Delors] kan virke litt hevet over hverdagen, men er langtfra en så «keiserlig» type som president Mitterrand
     (Aftenposten 25.01.1990/10)
  • hos Tromsøs lokalpolitikere får han keiserlig mottakelse
     (Nordlys 27.02.2010/3)