Det Norske Akademis Ordbok

fyrstelig

fyrstelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfyrstelig
nøytrum
fyrstelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy`rst(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vurstlik eller tysk fürstlich; jf. fyrste og -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder, hører til, er egen for en fyrste
EKSEMPEL
  • fyrstelig verdighet
SITATER
  • fyrstelige ord taler jeg
     (Ordsp 8,6 eldre oversettelse; 2011: jeg taler om det som er edelt)
  • hint fyrstelige barn
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 41 1873)
  • han [kunne ikke] komme lenger om han ikke skulle havne helt utenfor den fyrstelige folkeskikken
     (Richard Herrmann Victoria 17 1987)
  • et fyrstelig slott
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • å fungere normalt hadde tappet [kongen] for hans aller siste fyrstelige krefter
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 32 2000)
  • vi var kalt til Brussel for å innvie en fyrstelig person i gullmakerkunsten
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2 
storslått
; rundelig
; overdådig
 | jf. kongelig
SITATER
  • din mund er fyrstelig ødsel
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 76 1873)
  • [de] morede sig fyrstelig
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 372 1903)
  • han skulle betale henne fyrstelig
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • på kontoen hadde han plutselig et beløp han kunne leve fyrstelig av til han ble hundre
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)