katatagme
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; katatagmet, katatagmer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
katatagmet
ubestemt form flertall
katatagmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[katata`gmə]
ETYMOLOGI
nydannelse til gresk kata 'ned' og tassein 'ordne'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
syntagme hvor to ledd
gjensidig forutsetter hverandre (slik at setningen blir meningsløs
hvis det ene sløyfes)
; katataktisk forbindelse
; samordningsforbindelse