manikeer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; manikeeren, manikeere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manikeeren
ubestemt form flertall
manikeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[manike:´ər]
ETYMOLOGI
jf. manikeisme og
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
kirkehistorie
tilhenger av manikeismen
SITATER
-
hold mund; vig langt ifra mig. Nu kender jeg dig; – du er manikæeren Potamon!
-
de første manikeere og de siste katharer har til felles hatet til denne verdens Skaper: Han er deres djevel, og deres gud er ikke bare selv pur ånd, han har heller ikke skapt annet enn ånd
-
manikeerne hadde … en slags treenighetslære med Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
-
uigurene hadde opprinnelig vært buddhister og manikeere, men under de mongolske herskerne konverterte befolkningen til islam(Erika Fatland Høyt 29 2020)