Det Norske Akademis Ordbok

kartleser

kartleser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av kart og leser
BETYDNING OG BRUK
især under billøp
 person som leser kart, angir veien for sjåføren og passer ruten
SITATER
  • overført
     
    fra å være utpregede kartlesere, betraktere og teoretikere, ble [vi] praktisk orienterte stifinnere
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • heldigvis skulle Liv avsløre seg som en dårlig kartleser da det ble hennes tur til å sitte foran
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)