Det Norske Akademis Ordbok

leser

leser 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; leseren, lesere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
leseren
ubestemt form flertall
lesere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le:`sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lese med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som leser
 | jf. oppleser, foreleser
SITAT
  • i 1968 hadde Kjell Heggelund begynt å slå an, særlig blant unge lesere
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
1.1 
person i forholdet til bok, avis eller forfatter som han eller hun leser
SITATER
  • han var en stor læser av økonomiske og socialpolitiske verker
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 149 1919)
  • hvad er en redaktørs første og fornemste skyldighed? Er det ikke at virke i overensstemmelse med sine læsere?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 146 1882)
  • hvis du, kjære læser! ikke har faaet øjnene op, saa gak hen og læs hans tale i fyrvæsensagen
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 71)
  • vi vil ikke trætte vore læsere ved at gjengive det forhør, som nu fulgte
  • bloggen ble populær, fikk mange lesere
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 84 2021)
ivrig bibelleser
; haugianer
; pietist
SITATER
teknikk
 innretning for overføring eller behandling av tekst eller data
SITAT
  • en mekanisk eller optisk leser som med tre avislinjer i sekundet overfører hullkortkombinasjonene til datamaskinen
     (A-magasinet 1973/1/6/3)