Det Norske Akademis Ordbok

karre

karre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; karren, karrer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
karren
ubestemt form flertall
karrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk karre, fra latin carrus, carra; jf. karet, karjol, kjerre
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 arbeidskjerre
SITAT
  • man ser folk gaa omveie for at undgaa karrerne [med gjødsel]
     (Stavanger Amtstidende og Adresseavis 12.11.1880/2)