karet
substantiv
ETYMOLOGI
fra tysk Karrete, til en diminutiv av latin carrus 'vogn, kjerre' (opprinnelig et gallisk ord); jf. også fransk charrette, italiensk carretta
BETYDNING OG BRUK
stor, lukket hestetrukket gallavogn med fire hjul
SITATER
-
de glimrende karether
-
i Paris bestemmer kongen seg for å kjøre en tur i karet(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
Dronning Margrethe ankom Christiansborg slott i karet fra Amalienborg før tronskiftet søndag ettermiddag(NTBtekst 14.01.2024)
UTTRYKK
hele kareten
muntlig, foreldet
hele stasen
; hele greia
; hele hurven
-
hele kareten [dvs. skuten] var som en isklump
-
Davidsen inviterer hele karetten!