Det Norske Akademis Ordbok

karet

karet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kareten, kareter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kareten
ubestemt form flertall
kareter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kare:´t], [kare´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Karrete, til en diminutiv av latin carrus 'vogn, kjerre' (opprinnelig et gallisk ord); jf. også fransk charrette, italiensk carretta
BETYDNING OG BRUK
stor, lukket hestetrukket gallavogn med fire hjul
SITATER
  • de glimrende karether
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 510)
  • i Paris bestemmer kongen seg for å kjøre en tur i karet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • Dronning Margrethe ankom Christiansborg slott i karet fra Amalienborg før tronskiftet søndag ettermiddag
     (NTBtekst 14.01.2024)
UTTRYKK
hele kareten
muntlig, foreldet
 hele stasen
; hele greia
; hele hurven
  • hele kareten [dvs. skuten] var som en isklump
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 98 1895)
  • Davidsen inviterer hele karetten!
     (Vilhelm Krag Baldevin 127 1925)