kjerre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjerren / kjerra, kjerrer 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjerren / kjerra
ubestemt form flertall
kjerrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæ`r:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt kerra; fra latin carrus 'firhjult arbeidsvogn'; opprinnelig et gallisk ord
BETYDNING OG BRUK
1
enkel vogn
| jf. stolkjerre
EKSEMPEL
-
hest og kjerre
SITATER
-
vent nu, her, til jeg får spændt en hest for kærren
-
[tyven] drog det [pengeskapet] vekk paa en kjerre, mens folk saa paa!(Nationen 1934/102/1/1–2)| en håndkjerre
2
muntlig, overført
(eldre, skrøpelig) bil
SITAT
-
Petter skulle nemlig til Danmark, og da fikk han ikke bruk for kjerra(Ulf Gleditsch Teenage til tusen 49 1958)