grafitt substantiv BØYNINGen; grafitten, grafitter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall grafitten ubestemt form flertall grafitter UTTALE[grafi´t:] ETYMOLOGI av graf-, til gresk graphein 'skrive, tegne', og -itt, betegnelsen dannet i 1789 av den tyske geologen Abraham Gottlob Werner (1749–1817) BETYDNING OG BRUK mineralogi, kjemi svart og bløtt mineral som er den alminnelige modifikasjon av krystallisert karbon