grafitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grafitten, grafitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grafitten
ubestemt form flertall
grafitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grafi´t:]
ETYMOLOGI
av graf-, til gresk graphein 'skrive, tegne', og -itt, betegnelsen dannet i 1789
av den tyske geologen Abraham Gottlob Werner (1749–1817)
BETYDNING OG BRUK
mineralogi, kjemi
svart og bløtt mineral som er den alminnelige modifikasjon
av krystallisert karbon