Det Norske Akademis Ordbok

grafitt

grafitt 
substantiv
BØYNINGen; grafitten, grafitter
UTTALE[grafi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av graf-, til gresk graphein 'skrive, tegne', og -itt, betegnelsen dannet i 1789 av den tyske geologen Abraham Gottlob Werner (1749–1817)
BETYDNING OG BRUK
mineralogi, kjemi
 svart og bløtt mineral som er den alminnelige modifikasjon av krystallisert karbon