Det Norske Akademis Ordbok

diamant

diamant 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diamanten, diamanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diamanten
ubestemt form flertall
diamanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diama´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens via fransk diamant, av middelalderlatin diamas (genitiv diamantis), trolig omdannelse av latin adamas (genitiv adamantis) 'hardt metall', fra gresk adamas, grunnbetydning 'det som ikke kan temmes', påvirket av greske ord som begynner med dia 'gjennom, tvers over', som diafan; jf. dia-
BETYDNING OG BRUK
1 
mineralogi
 mineral som består av rent karbon i krystallinsk form
EKSEMPLER
  • diamant er kjent fra meteoritter
  • skjære med diamant
UTTRYKK
kunstig/syntetisk diamant
diamant til industrielt bruk fremstilt ved å utsette pulverpreparater for høy temperatur og høyt trykk
sort diamant
diamant som pga. forurensninger er mørkere enn diamanter av edelsteinskvalitet, og som pga. sin hardhet brukes bl.a. i borekroner og skjærende verktøy
2 
gullsmedfag
 svært hard og kostbar edelsten
EKSEMPEL
  • et halskjede med diamanter
SITAT
  • overført
     
    dybt i fjeldets øde nat vinker mig den rige skat, – diamant og ædelstene mellem guldets røde grene
     (Henrik Ibsen Digte 17 1875)
3 
overført
 noe funklende eller skinnende
SITAT
  • og i [tårens] klare diamant saamangen sorgbetynget fandt sit hjertes tabte fred
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 66)
UTTRYKK
en uslepen diamant
person som har sjeldne og verdifulle indre egenskaper, men mangler form og kultur
4 
bygningsfag
 pyramideformet liten knott (til pynt) på murverk
5 
typografi
 minste boktrykkskrift
 | til forskjell fra bl.a. perle