Det Norske Akademis Ordbok

kapellan

kapellan 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kapellanen, kapellaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kapellanen
ubestemt form flertall
kapellaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kapəla:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kapellánn, fra middelalderlatin capellanus, til kapell
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre eller utenlandske forhold
 geistlig, prest ved et (privat) kapell
 | jf. hoffkapellan, huskapellan, slottskapellan og kapellprest
2 
geistlig ansatt i et bestemt embete som er underordnet sogneprestembetet
 | jf. personellkapellan, stiftskapellan, residerende kapellan