Det Norske Akademis Ordbok

jordfeste

jordfeste 
verb
BØYNINGjordfestelse
ETYMOLOGI
trolig opprinnelig 'feste en død i jorden (for å hindre vedkommende i å gå igjen)'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 begrave
SITATER
  • da han var død, maatte hun avgjøre, hvor han skulde jordfæstes
     (Peter Egge Inde i Fjordene 352 1920)
  • hun er jordfestet på Vår Frelsers gravlund
     (Per-Erik Skramstad Sprutbrekning hos spedbarn 20 1994)
  • før jordfestingen av min kone hentet vi kisten på en katafalk i et kapell
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 24 2019)
     | jf. katafalk
kirkevesen
 forrette jordpåkastelse
; kaste jord på (avdøds kiste)