kanonisering
substantiv
BØYNINGen; kanoniseringen, kanoniseringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kanoniseringen
ubestemt form flertall
kanoniseringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kanonisere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om katolske forhold
det å kanonisere, dvs.
erklære (avdød person) for helgen
; det å helligkåre
SITAT
-
nye helgener kommer til ved nye saligkåringer og kanoniseringer, noen ganske få blir tatt opp i den universelle kaldender, adskillig flere i lokale kalendre(Vårt Land 04.07.2026/26)
2
det å erklære (en kunstner og dennes verk) for mønstergyldig
; det å regne (en kunstner) blant de fremste
SITAT
-
kanoniseringen av Bjørnson skjedde fortløpende(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 49 2013)