Det Norske Akademis Ordbok

helgenkåring

helgenkåring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til helgenkåre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 det å erklære (avdød person) for helgen
; helligkåring
; kanonisering
SITATER
  • Rituskongregasjonen i Roma, den høieste instans for salig- og helgenkåringer i den katolske kirke
     (Norsk Biografisk Leksikon XII 341 1954)
  • [det var] Olav Haraldssons død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, og hans helgenkåring i Trondheim 3. august året etter, som ble det definitive gjennombruddet for kristendommen i Norge
     (Øystein Ekroll og Morten Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 17 2000)
  • i går holdt pave Benedikt 16. konsistorium i Det apostoliske palass i Vatikanet. Tre helgenkåringer stod på saklisten
     (Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 174 2014)
     | jf. konsistorium