Det Norske Akademis Ordbok

nærkamp

nærkamp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
kamp på nært hold, mann mot mann, flokk mot flokk
; nærstrid
EKSEMPEL
  • nærkamp med bajonetter
SITATER
  • overført
     
    mens [Oslo] freidig, uforknytt, i seiersikker nærkamp med det gamle, fik mange milde minder til at ramle, saa skapte den sig stadig noe nytt!
     (Olaf Bull Ignis ardens 25–26 1932)
  • i nærkampen ble han stygt såret av en kule
     (Trygve Width Eventyrlyst 24 1944)
  • den som ikke er rå nok i nærkamp [i fotball], han kan isteden overliste
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
2 
militærvesen
 kamp, trefning mellom små eller mindre styrker, krigsfartøyer, flyskvadroner