Det Norske Akademis Ordbok

kameraderi

kameraderi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kameraderiet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kameraderiet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaməradəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk camaraderie; jf. kamerat og suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
forbindelse mellom personer som favoriserer og beskytter hverandre
; utilbørlig hjelp eller begunstigelse som personer innen samme krets gjensidig yter hverandre (f.eks. ved ansettelse, bedømmelse)
 | jf. nepotisme, klikkevesen
SITATER
  • kameraderi og gjensidig beundring (naturligvis mod kontant gjengjæld)
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider II 284 1899)
  • de kamerater som er utenfor kameraderiet
     (Emil Boyson Sommertørst 22 1927)
  • hykleriet, den klamme samhørigheten, det emne kamerateriet
     (Helge Krog Meninger. Litteratur, kristendom, politikk 164 1947)
     | jf. emmen
  • jeg viser dem i hele deres ynkelighet; feigheten … korrupsjonen, kameraderiet!
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 76 1968)
  • skandaler, intriger og kameraderi var en del av samtaleemnene blant høy og lav
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 196 2000)
  • historier om maktmisbruk og svindel, manipulering med tall og fakta, kameraderi og korrupsjon
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)