nepotisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nepotismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nepotismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nepoti´smə]
ETYMOLOGI
jf. fransk népotisme, tysk Nepotismus, fra italiensk nepotismo, til latin nepos (genitiv nepotis) 'nevø', opprinnelig brukt om pavenes
begunstigelse av sine nevøer eller andre slektninger; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
(urettmessig) begunstigelse av slektninger eller kjente,
især ved besettelse av stillinger
SITATER
-
det er naar ens motstandere er ved magten at man kan opnaa noget. Indirekte nepotisme
-
denne Geier … bragte forstyrrelse i hans lille uskyldige nepotisme
-
jeg har alltid vært motstander av kameraderi, nepotisme og alt som smaker av korrupsjon