Det Norske Akademis Ordbok

emmen

emmen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLemment, emne
nøytrum
emment
flertall
emne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`m:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -en av dansk form em, som tilsvarer eim
BETYDNING OG BRUK
om smak eller lukt
 ubehagelig søtlig
; ufrisk
; kvalmende
SITATER
  • efter regnskuren duftet det emment av kastanjetrærnes hvite blomsterfakler
     (Sigrid Undset Jenny 189 1911)
  • en emmen duft fra bondens «guld» som idag er kjørt ut på akeren
     (Aftenposten 1930/174/8/5)
  • emmen tang
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 53 1988)
  • Ivars T-skjorte lukter emment av gammelt treskap
     (Trude Marstein Egne barn 108 2022)