kalvinist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalvinisten, kalvinister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalvinisten
ubestemt form flertall
kalvinister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalvini´st]
ETYMOLOGI
fra fransk calvinist; avledet av etternavnet til den fransk-sveitsiske reformatoren Jean Calvin (1509–1564), som grunnla kirkelæren; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
særlig kirkehistorie
tilhenger av kalvinismen
| jf. hugenott
SITATER
-
Bach [fikk ikke] spille i kirken på sitt elskede orgel, Leopold var nemlig kalvinist og forbød derfor kirkemusikk(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
pilegrimene var kalvinister og trodde på predestinasjon(Ole O. Moen USA LBK 2005)