kalvinist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kalvinisten, kalvinister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kalvinisten
ubestemt form flertall
kalvinister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalvini´st]
ETYMOLOGI
fra fransk calvinist; avledet av etternavnet til den fransk-sveitsiske reformatoren Jean Calvin (1509–1564), som grunnla kirkelæren; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
særlig kirkehistorie
tilhenger av kalvinismen (dvs. kirkelære og kirkeordning utformet av den fransk-sveitsiske
reformatoren Jean Calvin, med teologisk vekt på predestinasjon og strengt moralsk grunnsyn)
| jf. hugenott
SITATER
-
Bach [fikk ikke] spille i kirken på sitt elskede orgel, Leopold var nemlig kalvinist og forbød derfor kirkemusikk
-
pilegrimene var kalvinister og trodde på predestinasjon
-
den engelske revolusjonslederen Oliver Cromwell, som var kalvinist, slo hardt ned på festligheter(Peter Butenschøn Byen 164 2009)