Det Norske Akademis Ordbok

hugenott

hugenott 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hugenotten, hugenotter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hugenotten
ubestemt form flertall
hugenotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hug(ə)nå´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk huguenot, omdannelse av tysk Eidgenosse 'forbundsfelle, medlem av det sveitsiske edsforbundet (Eidgenossenschaft)'
BETYDNING OG BRUK
fransk tilhenger av den reformerte lære (kalvinist), særlig i eldre tid
SITATER
  • den grusomme Catharina … samt hendes svage søn Carl den 9de søgte at knuse de reformerte (hugenotterne) ved det parisiske blodbad
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 141)
  • Atlungslægten var fransk fra hugenottenes tid
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 1)
  • massemyrderiene på hugenotter [i Paris i 1572] som er kjent i historien som Bartolomeusnatten
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 24 1999)
  • man kaller [Wilhelm av Oranien] hugenott, men det er han ikke. Han er en sann Guds mann hvis mål er å redde alle
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 141 1991)
  • Frankrikes intolerante politikk overfor de franske protestantene – «hugenottene» som de kaltes – tappet riket for både menneskelige og materielle ressurser fra slutten av 1600-tallet til langt ut på 1700-tallet
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 59 2012)
  • slekten Rickert stammet fra utvandrede franske hugenotter av adelig byrd
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 29 2014)