Det Norske Akademis Ordbok

kalvinisme

kalvinisme 
substantiv
BØYNINGen; kalvinismen
UTTALE[kalvini´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk calvinisme; avledet av etternavnet til den fransk-sveitsiske reformatoren Jean Calvin (1509–64), som grunnla kirkelæren; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
særlig kirkehistorie
 kirkelære (og kirkeordning) utformet av den fransk-sveitsiske reformatoren Jean Calvin, med teologisk vekt på predestinasjon og strengt moralsk grunnsyn
SITATER
  • [vintersporten] er et ektefødt barn av puritanismen, pietismen og kalvinismen, og er i slekt med selvpisking og lignende eksesser
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • [Carl von Linnés] gud var ikke pietismens og kalvinismens gud, men naturens
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)