bek
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; beket 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
beket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be:k]
ETYMOLOGI
av norrønt bik, via middelnedertysk pik,
fra latin pix (genitiv picis) 'bek, tjære'
BETYDNING OG BRUK
sort, klebrig restprodukt fra tjæredestillering eller
lignende prosess
EKSEMPEL
-
svart som bek
SITAT
-
tettingen [av kajakkene] ble gjort med stearin, bek og harpiks(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
bek og tjære er sjømanns ære
ordtak
det er ikke greit, sa mannen, han fikk bek i håret
ordtak
det kan (noen) legge bek på
brukt som kraftuttrykk
det er sikkert og visst
| jf. beke
-
saadan faldt jeg ut med urmaker Kruse, og nu neier jeg ikke mer for ham, det kan han lægge bek paa