Det Norske Akademis Ordbok

jule

Likt stavede oppslagsord
jule 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLjulte, jult, juling
preteritum
julte
perfektum partisipp
jult
verbalsubstantiv
juling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ju:`lə], [ju:`Lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dialektal uttaleform (med tykk l for norrønt rð) av gjure, grunnbetydning 'denge med rem'; jf. gjord og juling
BETYDNING OG BRUK
banke
; denge
; pryle
SITAT
  • slo de deg? Hun satt og så nedfor seg og så nokså likegyldig ut: Ja, sa hun. De julte meg
     (Jens Bjørneboe Blåmann 86 1959)
UTTRYKK
jule opp noen
denge noen
; gi noen pryl
  • [de] juler hverandre op
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 83 1929)
  • Donald [er] blitt jult opp av en sint gammel heks med feiekost
     (Jon Gisle Donaldismen (2006) 24)
  • alt han ville var å jule meg opp så snart vi var ute av syne for moren hans
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
jule noen inn
sjelden
 denge noen
; gi noen pryl