Det Norske Akademis Ordbok

juling

juling 
substantiv
BØYNINGen; julingen
UTTALE[ju:`liŋ], [ju:`Liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til jule, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å jule(s) opp
; bank
; pryl
EKSEMPEL
  • gi noen juling
SITATER
  • jeg skylder Dem kvittering og ikke juling
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 195)
  • hadde han ikke gaat sin vei, saa var det nok blit juling at faa
     (Johan Bojer Samlede verker IV 14)
UTTRYKK
som (bare) juling
muntlig
 til de grader
; som bare det
  • de var dopa som bare juling
     (Ingvar Ambjørnsen Døden på Oslo S 41 1988)
  • der stod han, stygg som bare juling, og så på dem
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2 
muntlig
 hard påkjenning
; tøff behandling
SITATER
  • [det norske fotballandslaget] fikk senere … juling av italienerne efter 6 ekstraomganger
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 87 1933)
  • [gummibåten] er spesialkonstruert for juling i de verste stryk
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting 70 2001)
  • [fotball-laget] Chelsea fikk skikkelig juling
     (nettavisen.no 11.02.2006)
     | ble grundig slått
  • Telenor fikk skikkelig juling [på Børsen] etter å ha skuffet markedet
     (na24.no 19.02.2007)
  • håndball var harde tak, og som strekspiller var det Hedda som fikk mest juling
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 74 2017)