MODERAT BOKMÅLgjuret, gjuret, gjuring
preteritum
gjuret
perfektum partisipp
gjuret
verbalsubstantiv
gjuring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
spenne, binde (en gjord e.l.) omkring
; surre (f.eks. et lass) med tau
EKSEMPEL
-
gjure en bøtte
SITATER
-
«jure» og «reipe» siger [nordmannen] noget mere bestemt end «binde og snøre»
-
jeg [hadde] faaet paa læssene og skulde til at gjure fast rebene
-
mot kvelden stod lasset færdig og gjuret
-
en kjetting som gjurer inn hovedhuset og stabburene før farene strammer til(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)