jer - Det Norske Akademis ordbok

jer

determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen

BØYNINGjert, jer eller jere

nøytrum

jert

flertall

jer eller jere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[jæ:r], [je:r]

ETYMOLOGI

dansk form jer; sammentrukket form av eders; jf. også jeres

BETYDNING OG BRUK

foreldet eller arkaiserende, eieform til I

SITATER

I lade nu af med bulder; det gjælder jer dyre hud

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 169)
tanken om jert folk og jert fædreland

(Henrik Ibsen Samlede verker II 147)
vis jer tro av jere gjerninger

(Hans E. Kinck Den sidste gjest 363 1910)