jansenist
substantiv
BØYNINGen; jansenisten, jansenister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jansenisten
ubestemt form flertall
jansenister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jans(ə)ni´st]
ETYMOLOGI
avledet av jansenisme med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
religion, teologi
tilhenger av jansenismen
SITATER
-
strid mellom så vel katolikker og protestanter som mellom ulike katolske grupperinger, primært mellom jansenister og jesuitter, truet den indre stabiliteten(Bergens Tidende 12.09.1997/33)| jf. jesuitt
-
jansenistene ble oppfattet som en autoritetstruende sekt(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 94 2012)