jansenisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; jansenismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jansenismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jans(ə)ni´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av etternavnet til den flamske biskopen Cornelis Jansen (1585–1638), grunnlegger av trosretningen
BETYDNING OG BRUK
religion, teologi, især om
franske forhold på 1600-tallet
katolsk vekkelsesbevegelse som bygde på Augustins lære
om viljens ufrihet og Guds forutbestemmelse
SITATER
-
Pascal var først og fremst forsvareren av jansenismen, en retning innen katolisismen som ble sterkt bekjempet av den offisielle kirke
-
Bressons portretter kommer altså fra bysantinsk billedtradisjon, hans teologi med predestinasjon, fri vilje og nåde kommer fra jansenismen(Aftenposten 18.01.1991/39)
-
jansenismen var i det franske hva puritanismen var i det engelske og pietismen i det tyske livsrom: en kristen vekkelsesbevegelse med front mot 1600-tallets etablerte, «tidsriktige» kristenborgerlighet(Morgenbladet 01.07.2005/48)
-
en strengt pessimistisk og verdensfornektende – ja, til og med tragisk – religiøs verdensanskuelse: jansenismen(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 91 2012)