Det Norske Akademis Ordbok

drakt

drakt 
substantiv
BØYNINGen; drakten, drakter
UTTALE[drakt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk dracht, grunnbetydning 'det man bærer'; avledet av dragen 'bære'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 omgang
; porsjon
UTTRYKK
en drakt pryl
en (ordentlig) omgang med pryl
  • scenen kom kongen for øre. Han tildelte sin førstefødte en god dragt prygl
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 6 1917)
  • det [endte] allikevel med en drakt pryl før [eselet] satte seg i bevegelse igjen
     (Axel Jensen Ikaros 121 1957)
2 
de klær man har på seg
; antrekk
 | jf. klesdrakt
SITATER
  • her har vi enken i sin sorte dragt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 96 1873)
  • kejserens hellige dragt er stjålen!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 141)
  • [Peer] er halvt sjømandsklædt, i jakke og høje støvler. Dragten [er] noget slidt og medtagen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 190)
  • Eyolf bærer en dragt af snit som et slags uniform
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 16 1895)
  • overført
     
    den gamle profet og kulturkritiker [Bjørneboe tar] på seg sin nye, radikale drakt
     (Tore Rem Født til frihet 247 2010)
UTTRYKK
i Adams drakt
naken
i Evas drakt
naken
ordne drakten
se ordne
2.1 
antrekk (for kvinne) av jakke og skjørt (i samme stoff)
SITATER
  • drakten ga hun fem tusen for, og da var den på salg
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • [hun] sto i oppgangen, kledt i en av sine mest kroppsnære drakter
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • jeg hadde grå drakt … som om jeg vil[le] være forretningskvinne
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
2.2 
antrekk til spesielt bruk
 | jf. fotballdrakt, nasjonaldrakt, festdrakt, arbeidsdrakt
SITAT
  • Start og Moss kopierte draktene til Sandefjord Ballklubb
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
3 
dyrs hårdekke, fjærdekke, skjelldekke e.l.
 | jf. fjærdrakt
4 
veterinærfag
 bakerste del av hestehov
5 
overført
 (ytre, synlig) form
 | jf. innpakning
SITATER
  • burde man ikke helst opgi disse [norvagiserte] skrivemaater … naar man saa allikevel maa beholde de fleste fremmedord i fremmed dragt?
     (Morgenbladet 25.01.1911/1/6 Jens Mørland)
  • det var nettop det [rettskrivnings]komiteen skulde gjøre: gi sproget en ny drakt
     (Dagbladet 01.04.1919/6/5 August Western)
  • efter foredraget blev sunget overlærer O. Strøms Kjenn Ditt Land-sang, hvori det heter: «Jeg vil se det i sommerens prakt – og i vinterens skinnende drakt»
     (Moss Avis 21.05.1935/2/3)
  • Gunn sendte sin informasjon i snøvlete drakt
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)