jager - Det Norske Akademis ordbok

jager

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; jageren, jagere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

jageren

ubestemt form flertall

jagere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ja:`gər], i denne betydningen [ja:´gər]

ETYMOLOGI

etter tysk Jäger; i denne betydningen fra nederlandsk jager

BETYDNING OG BRUK

person, dyr som jager

sjømilitærvesen

hurtig, mindre krigsskip

; torpedojager

; destroyer

SITATER

[orlogsfartøyet] viste sig å være en tysk jager

(I. Øvreseth Vi som var våbenløse 128 1932)
han [var] ikke sikker på nasjonaliteten til de to jagerne som nå kom innover

(Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 376–377 1947)
jagerne har i tillegg flere relativt store kanoner, kanskje to, fire eller seks stykker, med helt opp til 12–13-centimeters granater

(Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
de kom vestfra, destroyere og jagere, farkoster jeg hadde sett ved Narvik havn for ett år siden

(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
gaster fra jageren «Cossack» entret den tyske tankeren «Altmark» i Jøssingfjorden 16. februar og befridde 300 britiske fanger

(Tore Rem Olav V. Krigeren 19 2021)

flyvning

jagerfly

SITATER

hele bataljonens flyvende mannskap gik op med tre ving, femten jagere

(Tidens Tegn 1932/181/1/1)
luften er overbefolket av tremotors Junkersfly, av mindre jagere

(Pål Gerhard Olsen Fredstid 223 2000)

sjøfart

trekantet stagseil foran klyveren på seilskip

SITAT

fire seil; regnet forfra: Jager, ytre klyver, indre klyver, forre stengestagseil

(Jens Bjørneboe Haiene 50 1974)

muntlig

jakthund

EKSEMPEL