destroyer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; destroyeren, destroyere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
destroyeren
ubestemt form flertall
destroyere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[destråi´ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk destroyer, avledet av destroy 'ødelegge', fra gammelfransk destruire 'ødelegge'; jf. destruere
BETYDNING OG BRUK
sjømilitærvesen
; jager
EKSEMPEL
-
atomdrevet destroyer
SITAT
-
de kom vestfra, destroyere og jagere, farkoster jeg hadde sett ved Narvik havn for ett år siden(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)