Det Norske Akademis Ordbok

invertere

invertere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinverterte, invertert, invertering
preteritum
inverterte
perfektum partisipp
invertert
verbalsubstantiv
invertering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inværte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin invertere
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i adjektivisk perfektum partisipp
 bytte om ordenen, rekkefølgen på
; vrenge, vende om (til det motsatte)
SITAT
  • hat er mange ganger en invertert form for kjærlighet
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 163 1977)
1.1 
grammatikk
UTTRYKK
invertert leddstilling
kjemi
 spalte (sukrose) i glukose og fruktose så det dannes invertsukker