inventere
verb
MODERAT BOKMÅLinventerte, inventert, inventering 
preteritum
inventerte
perfektum partisipp
inventert
verbalsubstantiv
inventering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invente:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin invent-, perfektum partisipp-stamme til invenire 'treffe på; oppdage; finne opp'; i denne betydningen påvirket av inventarium
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
finne opp
SITATER
-
en vis inventeret maskine, jeg har hørt tale om, som havde alle mulige fuldkommenheder, men bare ikke vilde – gaa!
-
psykotanter, ja det er et ord jeg har inventert på egen hånd. Avgjort treffende
2
lage fortegnelse, oversikt over (innhold)
; føre inventar
SITATER
-
inventere et godt, gammeldags linnetskap(Kongsberg Tidende 15.10.1917/1)
-
man har kartlagt og inventert et område i Skogsfjord på Ringvassøy, og [det nevnes] at dette området spesielt omfatter ryper(Nordlys 14.03.1968/16)