Det Norske Akademis Ordbok

inventar

inventar 
substantiv
BØYNINGet; inventaret, inventarer
UTTALE[inventa:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Inventar, fra latin inventarium; jf. inventarium
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 inventarium
; inventarliste
2 
(fellesbetegnelse for) løse gjenstander (møbler, maskiner, apparater e.l.) som hører til en bygning hvor det drives en viss virksomhet (f.eks. hotell, fabrikk), et forsamlingslokale, et skip e.l.
 | jf. løsøre, bohave
SITATER
  • løst inventar
     (Tidens Tegn 1922/78/12/1)
  • inventar fra nedlagte kinarestauranter
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • [jeg] forsonet meg omsider med det faktum at [flatskjermen] ganske enkelt hørte til det faste inventaret
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
UTTRYKK
fast inventar
1 
inventar som er festet
 | jf. møbel (etymologien)
  • fredningen [av Klungsetbua] omfatter byggverkets eksteriør og interiør, inkludert fast inventar
     (Avisa Nordland 23.12.2011/7)
2 
overført
 person som alltid er til stede
; stamgjest
  • den aldrende dirigenten … inngikk som fast inventar på kafeer og konserter
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • Mercedes Hoover … var fast inventar på disse festene
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 245 2010)
et gammelt inventar
spøkefullt
 en gammel, tro tjener
 | jf. husinventar
2.1 
møbler
SITAT
  • Jude kjøpte leiligheten med inventar
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)