inventarium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; inventariet, inventarier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
inventariet
ubestemt form flertall
inventarier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inventa:´rium]
ETYMOLOGI
fra senlatin inventarium 'løsøre, inventar, liste over eiendom', til latin invenire 'finne, treffe på'
BETYDNING OG BRUK
1
SITATER
-
overførtFreuds inventarium av drømmesymboler(Morgenbladet 15.11.2013/61)
-
overført[boken er] et sårt og vakkert poetisk inventarium over et liv(Morgenbladet 21.03.2014/42)
2
nå sjelden
; innbo
SITATER
-
en skare, der kan siges at tilhøre theatrets inventarium ligesaafuldt som kulisser, garderobe
-
En glødende kakkelovn er det eneste sceniske inventarium i de sekvensene hvor Knappestøperen vandrer rundt med sin store støpeskje(Aftenposten 28.05.1995/9)