Det Norske Akademis Ordbok

inventarium

inventarium 
substantiv
BØYNINGet; inventariet, inventarier
UTTALE[inventa:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin inventarium 'løsøre, inventar, liste over eiendom', til latin invenire 'finne, treffe på'
BETYDNING OG BRUK
1 
inventarliste
SITATER
  • overført
     
    Freuds inventarium av drømmesymboler
     (Morgenbladet 15.11.2013/61)
  • overført
     
    [boken er] et sårt og vakkert poetisk inventarium over et liv
     (Morgenbladet 21.03.2014/42)
2 
nå sjelden
 inventar
; innbo
SITATER
  • en skare, der kan siges at tilhøre theatrets inventarium ligesaafuldt som kulisser, garderobe
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 262)
  • En glødende kakkelovn er det eneste sceniske inventarium i de sekvensene hvor Knappestøperen vandrer rundt med sin store støpeskje
     (Aftenposten 28.05.1995/9)