Det Norske Akademis Ordbok

invalidisere

invalidisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinvalidiserte, invalidisert, invalidisering
preteritum
invalidiserte
perfektum partisipp
invalidisert
verbalsubstantiv
invalidisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invalidise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av invalid (adjektiv), med suffikset -isere, jf. tysk invalidisieren
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 gjøre (helt eller delvis) ufør
EKSEMPLER
  • å bli invalidisert som følge av en arbeidsulykke
  • sosial invalidisering
SITATER
  • astma er nummer fem i rekken av de invalidiserende folkesykdommene
     (Arbeiderbladet 1959/128/16/1–3)
  • i perioden 1955–1965 ble … 70 000 mennesker skadd og i enkelte tilfelle sterkt invalidisert ved trafikkulykker i Norge
     (Dagbladet 1969/239/6/2)
  • hver femte sekstenåring i Oslo er psykisk invalidisert
     (Brit Lossius Hva trodde du egentlig? 54 1977)
  • han var ikke død. Sannsynligvis invalidisert, men ikke død
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 11 1985)
  • under den første verdenskrig hadde mer enn 80.000 britiske offiserer og menige blitt erklært stridsudyktige eller blitt invalidiserte på grunn av ulike nervøse lidelser som ofte ble kalt granatsjokk
     (Tom Henning Dalbak Spinn 77 2000)
2 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 svekke
; redusere
; ødelegge
; nedbryte
EKSEMPEL
  • invalidisering av fiskearter
SITATER
  • hjemmet er så invalidisert at [ungdommene] ikke kan dra dit
     (Dagbladet 1970/16/7/6)
  • invalidiserende kontakt med ukultur
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)