intervensjonist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intervensjonisten, intervensjonister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intervensjonisten
ubestemt form flertall
intervensjonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərvenʃoni´st]
ETYMOLOGI
avledet av intervensjon med suffikset -ist; jf. engelsk interventionist, tysk Interventionist, fransk interventionniste
BETYDNING OG BRUK
1
tilhenger av intervensjon eller intervensjonisme
SITATER
-
krigsutbruddet i 1914 … skaper en dyptgående motsetning mellom «intervensjonister» og «nøytralister» [i Italia](Historisk tidsskrift 1990/100 Ottar Dahl)
-
en ting er felles i den yngre og eldre generasjon av statlige intervensjonister: Staten vet egentlig best
2
noen som gjennomfører intervensjon
SITAT
-
60 000 [sovjetiske] sjøfolk tok del i kampen mot intervensjonistene [etter revolusjonen](Norsk Militært Tidsskrift 1963/492)