intervensjonisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intervensjonismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intervensjonismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[intərvenʃoni´smə]
ETYMOLOGI
avledet av intervensjon med suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
det å være intervensjonist, tilhenger av intervensjon (i en
sak eller på et område)
SITATER
-
i Palermo, Pavia og Kantelone og andre byer har der forekommet blodige sammenstød mellem tilhængere av neutralitet og interventionismen [mht. første verdenskrig](Bergens Aftenblad 21.05.1915/1)
-
Schumpeter [fryktet] at den økte intervensjonisme i økonomien [i 1930-årene] ville føre til opprettelse av nye statsinstitusjoner og til en undergraving av den private eiendomsrett