cockney
substantiv
BØYNINGen / et; cockneyen 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
cockneyen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå´kni]
ETYMOLOGI
fra engelsk cockney, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialekt fra Øst-London
SITATER
-
Pat snakket sitt eget cockney som en gris
-
Elizas rufsete cockney [i My Fair Lady] gjengis [av André Bjerke] på Vika-mål med velkjente «elisjoner» av typen såvælsje (soveværelse)