Det Norske Akademis Ordbok

karolingisk

karolingisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkarolingisk, karolingiske
nøytrum
karolingisk
flertall
karolingiske
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[karoli´ŋgisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av karolinger med suffikset -isk; jf. fransk carolingien
BETYDNING OG BRUK
historie, kunsthistorie
 som gjelder, tilhører eller stammer fra karolingerne (medlemmene av den frankiske herskerslekten som Karl den store tilhørte) eller fra deres epoke
SITATER
  • den karolingiske kirkebygningen med sitt antikkinspirerte formspråk regnes som forløperen for den romanske katedralen
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 71 1995)
     | jf. romansk
  • den første kristne keiser … gjorde den karolingiske renessanse til en Augustin-renessanse
     (Trond Berg Eriksen Augustin 271 2000)
  • den romanske stilen ble utviklet i løpet av 1000-tallet, og hadde forløpere på kontinentet i form av karolingisk og ottonsk stil
     (Øystein Ekroll og Morten Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 12 2000)
     | jf. ottonsk
  • det store karolingiske riket gikk i oppløsning på 800-tallet
     (Klassekampen 22.10.2012/1/10)
UTTRYKK
karolingisk minuskel
en type minuskelskrift, utviklet i Frankrike på Karl den stores tid, dvs. omkring år 800
  • den karolingiske minuskel der bokstavene var så små at det så ut som om maur myldret over sidene
     (Tove Nilsen Etter Kairo 136 2000)