Det Norske Akademis Ordbok

instruks

instruks 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; instruksen, instrukser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instruksen
ubestemt form flertall
instrukser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instru´ks]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin instructio (genitiv instructionis); samme ord som instruksjon; se instruere
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig administrasjon
 ordre (om hvordan man skal handle, opptre i et bestemt tilfelle)
; forskrift
 | jf. direktiv
SITATER
  • min regjering har git os instruks om at arbeide for fuldt konstitutionelle metoder
     (C.J. Hambro Taler 65 1931)
  • legasjonschefene [skulle] selv utbedt sig en instruks for hvordan de skulde handle
     (Tidens Tegn 1931/174/2/6)
  • det kan ikke eksistere noen felles instruks for leirkommandantene
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 35 1976)
     | fra artikkelen «Nazismen og Frelsesarmeen» (1934)
  • Hauge satte seg ut over de fullmakter og instrukser regjeringen hadde gitt ham
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 386 2000)
2 
reglement
EKSEMPEL
  • utarbeide instruks for vaktmesteren