Det Norske Akademis Ordbok

initiere

initiere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinitierte, initiert, initiering
preteritum
initierte
perfektum partisipp
initiert
verbalsubstantiv
initiering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[initsie:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin initiare 'begynne, innføre, innvie', til initium 'begynnelse'; jf. tysk initieren, engelsk initiate
BETYDNING OG BRUK
1 
ta initiativet til
; sette i gang
; starte
SITATER
  • [uroen ved skolen har] vært initiert av elementer i elevutvalget
     (Flekkefjordsposten 1969/32/2/2)
  • over hele landet diskuteres for tiden demokrati – nærdemokrati, initiert av Arbeiderpartiet
     (Morgenbladet 1970/254/2/1–2)
1.1 
innlede, utløse, sette i gang (en eksplosiv prosess, f.eks. detonasjon i en sprengladning)
SITAT
  • ufrivillig initiering av de engelske fenghettene
     (Aftenposten 1960/302/9/1)
2 
gi innføring
; innvie
EKSEMPEL
  • initiering i en kult
SITATER
  • det var på høy tid å bli initiert i fundamentet for all klassisk dannelse
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 76 1981)
  • et ritual for initiering i dikterlauget
     (Stavanger Aftenblad 25.08.2009/28)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
initiert
 velinformert, innviet
SITAT
  • efter initiert kildes oppgivende
     (Farmand 1947/26/6/1)