initiere
verb
MODERAT BOKMÅLinitierte, initiert, initiering 
preteritum
initierte
perfektum partisipp
initiert
verbalsubstantiv
initiering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[initsie:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin initiare 'begynne, innføre, innvie', til initium 'begynnelse'; jf. tysk initieren, engelsk initiate
BETYDNING OG BRUK
1
ta initiativet til
; sette i gang
; starte
SITATER
-
[uroen ved skolen har] vært initiert av elementer i elevutvalget(Flekkefjordsposten 1969/32/2/2)
-
over hele landet diskuteres for tiden demokrati – nærdemokrati, initiert av Arbeiderpartiet(Morgenbladet 1970/254/2/1–2)
1.1
innlede, utløse, sette i gang (en eksplosiv prosess, f.eks.
detonasjon i en sprengladning)
SITAT
-
ufrivillig initiering av de engelske fenghettene(Aftenposten 1960/302/9/1)
2
gi innføring
; innvie
EKSEMPEL
-
initiering i en kult
SITATER
-
det var på høy tid å bli initiert i fundamentet for all klassisk dannelse
-
et ritual for initiering i dikterlauget(Stavanger Aftenblad 25.08.2009/28)
2.1
i adjektivisk perfektum partisipp
initiert
velinformert, innviet
SITAT
-
efter initiert kildes oppgivende(Farmand 1947/26/6/1)