Det Norske Akademis Ordbok

instruere

instruere 
verb
MODERAT BOKMÅLinstruerte, instruert, instruering
preteritum
instruerte
perfektum partisipp
instruert
verbalsubstantiv
instruering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instrue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin instruere 'ordne, innrette'
BETYDNING OG BRUK
1 
gi opplæring, veiledning, rettledning
; veilede
; rettlede
EKSEMPEL
  • bli instruert i bruken av en maskin
SITATER
  • [jeg] instruerte ham i den første alvorlige karakterrolle, som han har helt gjennemført med held
     (Alma Fahlstrøm To norske skuespilleres liv 173 1927)
  • koret er fortreffelig instruert
     (Nationen 1933/268/3/5)
  • som dårlig instruerte skuespillere snek vi oss inn i rettssalen og fant våre bestemte plasser
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 147 1979)
  • dr. Lustinger hadde instruert ham i bruken av [rullestolen]
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 121 1992)
  • [han] prøvde å instruere bartenderen i kunsten å mikse en caiperinha, en brasiliansk drink
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 160 1997)
2 
gi pålegg (om)
SITATER
  • [konsulen] var instruert om, ikke på nogen måde at gribe ind i foreningens indre anliggender
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 325)
  • å gi prinsipiell støtte til anerkjennelse er … noe annet enn å instruere regjeringen om å anerkjenne Palestina nå
     (aftenposten.no 16.06.2015)
3 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
instruert
 litterært
 boklærd
SITATER