innlending
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innlendingen, innlendinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innlendingen
ubestemt form flertall
innlendinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
person som er født og oppvokst i det landet, på det stedet
vedkommende bor (i)
; innfødt person
| til forskjell fra utlending
EKSEMPEL
-
konsesjonsmessig innlending| person som etter konsesjonslovene har status som norsk
SITAT
-
de kom øjeblikkelig i slagsmål, mandskab mod mandskab, udlænding mod indlænding