Det Norske Akademis Ordbok

innkjøring

innkjøring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innkjøringen, innkjøringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innkjøringen
ubestemt form flertall
innkjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innkjøre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å kjøre (noe) inn
2 
det å kjøre inn, øve opp (trekkdyr)
3 
det å kjøre inn (bil(motor), apparat, produksjonsanlegg)
3.1 
muntlig
 innøving eller innlæring (av nytt program, ny fremgangsmåte, metode e.l.)
4 
det å kjøre, hente inn igjen (forsinkelse, tapt tid e.l.)
4.1 
det å innhente (konkurrent)
1 
det å kjøre (noe) inn
EKSEMPLER
  • innkjøringen av høyet var ferdig
  • innkjøring forbudt
2 
det å kjøre inn, øve opp (trekkdyr)
3 
det å kjøre inn (bil(motor), apparat, produksjonsanlegg)
SITAT
  • prøveparti i forbindelse med innkjøring av en ny fabrikk
     (Drammens Tidende 1966/195/12/3–4)
3.1 
muntlig
 innøving eller innlæring (av nytt program, ny fremgangsmåte, metode e.l.)
SITAT
  • kor og ungdomsskoleklasser har startet innkjøringen av den nye prøveliturgien [i Ås kirke]
     (Østlandets Blad 1969/137/2/3)
4 
det å kjøre, hente inn igjen (forsinkelse, tapt tid e.l.)
EKSEMPEL
  • ved innkjøring av forsinkelsen kom toget likevel i rute
4.1 
det å innhente (konkurrent)
5 
innkjørsel
SITATER
  • 5 innkjøringer på Strømsveien
     (Dagbladet 1968/127/8/5)
  • to dype grøpper, en ved inn- og en ved utkjøringen, der fortauet skar en kant over kjørefilene, var blitt til store, gapende hull i asfaltdekket
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 56 1974)