kassere - Det Norske Akademis ordbok

kassere

verb

MODERAT BOKMÅLkasserte, kassert, kassering

preteritum

kasserte

perfektum partisipp

kassert

verbalsubstantiv

kassering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kase:´rə]

ETYMOLOGI

fra fransk casser, grunnbetydning 'bryte, slå i stykker'

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

kaste bort som ubrukelig

; ødelegge

1.1

overført

avskrive

jus

gjøre (et verdipapir e.l.) ugyldig eller ubrukelig (ved påtegning, overstrykning e.l.)

jus, om utenlandske forhold

oppheve, omstøte (en underordnet retts dom)

handel, administrasjon

erklære (gjenstand, vare) for å være ubrukelig, utjenlig

særlig administrasjon

erklære (noen) for udyktig eller ubrukelig (til et bestemt arbeid, ved en prøve e.l.)

; avvise

; vrake

militærvesen

dømme (offiser, sivilmilitær embetsmann) til tap av embete, stilling

; degradere

kaste bort som ubrukelig

; ødelegge

EKSEMPEL

SITATER

har nu en sjæl sig fotograferet i sit levnets førsel ad negativ vej, så blir ikke pladen derfor kasseret

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 255)
da han var kommet over de sytti, fant hans forlegger at det han skrev var noe umuligt, som måtte kasseres

(Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 67 1932)
gjæren var ødelagt, og … måtte kasseres

(Henning A. Lien Louis Pasteur 55 1972)
kassert glass

(Vigdis Hjorth Hva er det med mor 18 2000)