Det Norske Akademis Ordbok

inkasso

inkasso 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inkassoen, inkassoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkassoen
ubestemt form flertall
inkassoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inka´s:o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk incasso; jf. in- og kasse, jf. innkassere
BETYDNING OG BRUK
særlig jus, handel
 innkassering av fordring
; inndrivelse av (utestående) pengesum (særlig på vegne av en annen)
EKSEMPEL
  • varsel om rettslig inkasso
SITATER
  • ordet «inkasso» [dekker] hele prosessen med å få inn penger
     (Morgenbladet 1933/101/2/3)
  • regninger med røde rammer rundt summen, andre- og tredjegangsvarsler, siste varsel før inkasso
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • betalte hun ikke, lot jeg [summen, regningen] gå til inkasso
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)