inhibitorisk
adjektiv
MODERAT BOKMÅLinhibitorisk, inhibitoriske 
nøytrum
inhibitorisk
flertall
inhibitoriske
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inhibito:´risk]
ETYMOLOGI
etter middelalderlatin inhibitorius, grunnbetydning 'som inneholder et forbud', til latin inhibere 'holde igjen, holde tilbake, hemme, stanse'; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
særlig kjemi, biokjemi
som hemmer, stanser, utsetter (en prosess, reaksjon eller
funksjon)
; hemmende
; stansende
SITATER
-
han har … vist at det finnes direkte hemmende, såkalte inhibitoriske, synapser(Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1962/nr. 4/12)| jf. synapse
-
under oppvarmingen omdannes noe av [brannsluknings]pulveret til soda, karbondioksyd og vann, og den utviklede gass har inhibitorisk virkning på forbrenningen
-
effekten [av transmitteren] kan være hemmende (inhibitorisk), dvs. at aktiviteten i den nervecellen som er utsatt for denne påvirkningen avtar, eller den kan være eksitatorisk, dvs. at aktiviteten øker(Varden 03.11.1981/7)| jf. transmitter og eksitatorisk
-
funnene indikerer at smerte har en inhibitorisk effekt på muskelaktivitet(Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003/927)