transmitter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; transmitteren, transmittere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transmitteren
ubestemt form flertall
transmittere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transmi´t:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk transmitter, grunnbetydning 'oversender', avledet
av transmit; jf. transmittere og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
telekommunikasjon, kringkasting
apparat som overfører informasjon ved elektromagnetiske
bølger
| jf. radiosender
2
fysiologi
stoff i kroppen som overfører impuls
| jf. nevrotransmitter
SITAT
-
synapser. Det stedet der to nerveceller kommuniserer med hverandre ved hjelp av signalstoffer eller transmittere(A-magasinet 25.09.2009/46)